Det e ikkje det at me sidde her å tvinne tommeltotter, men nå e me i ein fase så kreve tålmodighed. Tålmodighed e ikkje det eg e best på, så nå går eg bare rondt å late som at alt e sånn så det ska ver. Arkitekten har fått «go» på å ver i ein kreative fase, og den fasen vare så lenge an vare. Kreativitet trenge ikkje tidspress, dessverre.
I denne fasen har eg vært så heldige, eller uheldige, å få låna denne mursteinen, av min gode kollega Kitty:
Eg kødde ikkje! 1050 sider med perfekte hus. Det e ein million ganger verre enn huskatalogene me bladde i for någen uger siden.
Bogå e minst 10 centimeter tjokke, og bare for det eg blei nyskjerrige la eg an på kjøkkenvektå. Den svarte «Error». Eg har komt te side 265, og kjenne eg bler ein goe kombinasjon av småforelska og frustrerte kver gang eg blar om te neste side. Nesten alle husene e fantastiske – på kver sin måde. Alle husene har detaljer som eg og gjerna vil bruga. Frustrasjonen komme når eg innser at eg ikkje kan bruga alt dette. Eg må velga. Me må velga.
Det e løye kordan me kan endra syn på ting udifra ka situasjon me e i. Eg hadde elskt denne bogå, hvis det bare va underholdning. Hvis det va et symbol på egentid. Eg gleda meg som ein liden onge når eg åpna bogå for fysste gang. Og eg vett eg komme te å elska bogå igjen hvis eg kan bla i an itte me har flytta inn i det nye huset. Når frustrasjon, inspirasjon, muligheder og valg har blitt te det huset som e perfekt for oss.
Uden å legga press på någen, selvfølgeligt.
Der e heldigvis någen valg me allerede har tatt! Me har landa på at huset ska ver moderne. At det ska ha funkispreg. Me har plassert huset på tomtå. Me har skalert ner valgmulighedene. Litt.
Me har komt så langt at me ser me har ein del møbler te salgs ittekvert. Og så har me hatt oppe diskusjonen om svømmebasseng vs. stamp. Eg tapte. Det blir stamp. Vann e vann. Som kompensasjon får eg badekar.
Og heilt te i går trodde eg at eg sko få ha bilen min i garasje om vinteren, men det ska eg altså ikkje. Garasjen ska ver verksted. Bilen min ska få motorvarmer.
Itte det sjokket hadde lagt seg kom eg te å tenka at det jo egentlig e ganske gode nyheder: Då får eg kanskje huset for meg sjøl av og te, sjøl om me e 8 🙂 Då ska e ligga i badekaret og lesa tjokke bøger om moderne arkitektur.


Steinløye og lesa! Kjenne deg ikke, men eg følge med!
LikerLikt av 1 person
Så kjekt, Iselin! Håbe du følle oss videre! Det blir nok tøffere ittekvert, og me trenge den støtten me kan få 😉
LikerLiker
Du er dagens humørspreder:)
LikerLikt av 1 person